confu




sakte åpnet han øynene.

han prøvde å se, men lyset var for sterkt. øynene lukket seg igjen, og han var tilbake hvor han hadde vært. bakken under ham var myk. som en seng, bare kald. og fuktig. som skogen hvor han pleide å leke som liten. før. før alt. en skarp lyd fikk ham til å brått åpne øynene igjen. lyset føltes ikke like sterkt lenger, og sakte men sikkert kom bildet av den nye plassen fram for ham. han kjente seg igjen, men husket ikke at han hadde vært her før. eller med hvem, og når. en ny skarp lyd fikk ham til reise seg, se seg om. han forstod ikke hvordan han hadde havnet her. han forstod ikke hvorfor han var her. og han kunne ikke forstå hva den skarpe lyden var. han falt tilbake, til den myke, kalde, fuktige bakken. sakte lukket han øynene igjen. og de forble lukket.





4 kommentarer

Anhthu Tran

25.11.2013 kl.16:57

wow...

ssiljee

25.11.2013 kl.17:22

du skriver så bra!

amalie

29.11.2013 kl.18:12

Du skriver imponerende bra forHilde!

Gina

30.11.2013 kl.17:01

wow



Skriv en ny kommentar



Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her








hits ♡ Design av Tonjemt ♡