Franskmenn elsker Frankrike



Vertsfamilien min har fugler, og jeg synes de er så fine.

De fleste har nok hørt at franskmenn er utrolig stolte over landet sitt. Det har jeg erfart at stemmer veldig, veldig bra. En faktor som viser seg å være ekstremt viktig for dem, er språket. Fransk. På TV sender de sketcher om folk som prater feil, og det er visstnok utrolig morsomt. Den ene sketchen vi så, handlet om rappere som synger heelt feil når de står på scenen. En rapper hadde visstnok sunget animals og ikke animaux (flertalsformen for dyr). Det er visst en ekstremt alvorlig feilt, og det ble dermed samtaleemnet rundt middagsbordet den kvelden. En samtale som skiftet fra samstemt latter til irritasjon, og til og med frustrasjon over disse rapperne som ikke klarer å snakke riktig. Det faktum at de kanskje snakker feil for å få en flyt i teksten ble ikke riktignok ikke tatt i betraktning.

En annen ting er hvis de snakker feil, og legger merke til det selv. Da skal det selvfølgelig store beklagelser til, før de retter på seg selv og fortsetter samtalen. Dette gjaldt for eksempel da en av lærererne kom ut for å si cette aprés-midi (denne ettermiddagen), isteden for ce matin (denne morgenen). Istedenfor å bare fortsette å snakke (hvem bryr seg egentlig om det var morgene eller ettermiddagen?), måtte han beklage, dekke litt over denne fatale feilen han hadde gjort ved å le litt, før han rettet seg selv og kunne fortsette å snakke.

En annen dag kom jeg ut for å si den veldig alvorlige setningen "Elle s'en fous", istedenfor "Elle s'en fiche", om vår franske kontaktperson. De to setningene betyr forresten "Hun bryr seg ikke". Da fikk jeg en laang forklaring om at "Elle s'en fous" var familial, altså sånn man kan si blant venner og familie, men ikke blant folk man skal respektere. Hvis man snakker med noen man skal ha respekt for (lærere, voksne generelt), må man si "Elle s'en fiche". Mami og papi (vertsmor og vertsfar) ble uenige om hvorvidt jeg burde si det ene eller det andre. I og med at jeg var sammen med dem, kunne jeg snakke familial, men siden jeg snakket om en person jeg skal respektere burde jeg ha snakket på den ordentlige måten. Dette fortsatte de å snakke om og spøke med gjennom hele middagen. Jeg satt bare på sidelinjen og humrer over hvor viktig det var for dem. Det er faktisk utrolig morsomt!

Hva synes du om bildet? 

Har du noen liknende historier?





3 kommentarer

Susanne ♥

01.02.2014 kl.11:45

Du har en utrolig flott blogg, så stå på videre! Sjekk gjerne ut bloggen min om du får tid :) Ha en nydelig lørdag videre! <3

Lena Øvstetun

01.02.2014 kl.19:54

Haha, så morsomt! :D Og veldig fint bilde med nokon veldig søte fugla ;)

amalie

16.02.2014 kl.09:59

E-L-S-K-E-R dette bildet!



Skriv en ny kommentar



Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her








hits ♡ Design av Tonjemt ♡