pluvia


Jeg ser på menneskene rundt meg. De pakker seg inn i store jakker, hetter godt kneppet rundt hodet. De presser seg under en liten paraply, i et tappert forsøk på å unngå himmelens perler. Jeg lar regnet falle ned over meg. Dråpene, som treffer mykt i håret, på pannen. Dråpene, som renner sakte nedover ansiktet, før de drypper lett fra haken og nesetippen. De er som perler. Perfekte, runde perler som treffer med en slik varsomhet man sjelden har sett før. En varsomhet man ellers ville forbeholdt et lite barn. Jeg lar dråpene renne nedover ansiktet, jeg gjør ikke noe forsøk på å ta dem vekk. Jeg liker å ha dem der. Til vanlig ville jeg nok gjort det. Tatt vekk dråpene for andres skyld. Når jeg ikke trenger å tenke på andre, tørker jeg dem ikke bort.

Jeg har alltid likt regnet. Som liten hadde jeg alltid lyst til å vrenge av meg klærne, løpe ut på verandaen for å danse i regnet hver gang himmelen åpnet seg. Jeg husker jeg var lykkelig da jeg gjorde det, det var en fin følelse. Fortsatt kjenner jeg på en trang til å gå ut i regnet, det gir meg fortsatt den fine følelsen. I regnet er det ingen som ser meg. For hvem vil vel være ute i regnet? Akkurat. Det er nok derfor jeg liker regnet. Akkurat derfor.





4 kommentarer

Amalie Marie Nygård

26.01.2015 kl.21:53

Så utrolig fint bilde!

Sofie Holtedahl

26.01.2015 kl.22:02

du skriver og fotograferer nyydelig

Fotografietmitt

26.01.2015 kl.22:04

Sofie Holtedahl: takk fineste!

Karen

26.01.2015 kl.23:44

Herlighet så nydelig bilde og fantastisk rørende tekst. Jeg elsker regnet selv og jeg elsker at du klarte å sette ord på disse følelsene. Tusen takk for en fin opplevelse, atter en gang <3



Skriv en ny kommentar



Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her








hits ♡ Design av Tonjemt ♡