VIDEO: France 2013/2014

God søndags morgen!

Her kommer filmen fra året mitt i Frankrike! Det er masse småklipp som er satt sammen og som viser litt av hva jeg har gjort på det siste året. Sånn litt, ihvertfall. Dette er det mest blogg-verdige materialet, jeg har nemlig et tonn av filmer (og bilder) igjen som dere ikke kommer til å få se, haha. I tillegg er dette bare en brøkdel av alle filmene og bildene som vi fem jentene har tatt i løpet av året. Vi har planer om å sette alt sammen til én lang film, men vi får se om det blir noe av. Den blir nok uansett ikke delt på bloggen! 

husk å sette på 720p!

Som sagt har jeg masse filmer igjen, så kanskje jeg lager en film til; Er det en god idé?

Hva synes du om filmen?

Har du gjort noe lignende selv?




adieu

Nå er det noen dager siden jeg flyttet hjem igjen fra Frankrike. Det meste føles egentlig som det alltid har gjort her i Norge og overgangen ble overraskende liten (les: ikke-eksisterende). Men én ting er sikkert; det er godt å være i Norge igjen! Men så blir jeg sittende å se igjenom bildene jeg har tatt og det minner meg om hvor fint jeg også hadde det, på hvor mye jeg har opplevd og hvor mange jeg har blitt kjent med.

Her kommer litt bilder fra de siste dagene mine i Frankrike; Vi dro til La Rochelle, en by som virkelig fortjener et besøk hvis du er i denne delen av Frankrike. Det er en kystby med koselige restauranter, parker, en bystrand og herlige iskremboder! Siste dagen før jeg dro holdt vertsfamilien avskjedsfest for meg. Vi inviterte en god del av de som jeg har blitt kjent med gjennom vertsfamilien, på middagsbesøk. Til sammen tjue stykker kom for å ta farvel med meg, noe som var utrolig hyggelig. Vi ble sittende i solsteken ved bassengkanten hvor lass på lass med mat kom flyvende ut på bordene. Alt fra ferske grønnsaker fra hagen, franske terter og apperitiffer, via grovbrød med eggerøre og laks (norsk mat!) til franske oster og viner. Avsluttet med jordbærkake (à la francaise) og ostekake (à la norvegienne) noe som ble godt mottatt. Vi ble sittende til etter klokken ett på natten og bare prate og diskutere - slik som franskmenn er veldig flinke til. Da alle gjestene var dratt bestemte jeg meg for å avslutte året mitt med ett nattbad i svømmebassenget før jeg pakket ferdig koffertene og kom meg i seng klokken tre! Neste dag var det jo avgårde på morgenen for å dra hjem til Norge!

Jeg tror dessverre ikke at de franske har lyst til at jeg legger ut bilde av dem på nettet, så dere får nyte avstandsbilder fra La Rochelle og bilder av maten!


tomat og melon fra naboens hage



en fin bygning i La Rochelle



Hagen og noen av gjestene

- ost og vin og pai - urfransk mat

det utrolig fine pariserhjulet i La Rochelle!

 

Hva synes du om bildene?

Har noen hatt avskjedsfest for deg?




et siste vink fra Frankrike

from my last days in france

Her kommer ett hurtiginnlegg til dere fra meg på flyplassen i Paris; Jeg utnytter de 15 gratis minuttene til det ytterste! Jeg tenkte at dere må jo få et siste innlegg fra meg i Frankrike. For når jeg nå, om to og en halv time er hjemme i Norge, så blir jeg der for godt. Det betyr altså at året mitt i Frankrike er over, helt på ordentlig. Det er litt rart å tenke på, men samtidig så tror jeg ikke at det har gått helt opp for meg. Jeg skal aldri spise self-maten (i kantina), aldri sove på internatet, aldri ha skoletimer på fransk på Lycée Notre Dame. Jeg skal ikke bo hos vertsfamilie i helgene og være omringet av fransk til enhver tid. Nei, det har enda ikke gått opp for meg. 

Men, nå må jeg løpe for å rekke flyet. Om tjue minutter er jeg i lufta! Slenger med litt bilder fra instagram den siste tiden; Hva synes dere om bildene?




Fête de la Musique

God mandagskveld, alle sammen!

Åh, så herlig det var idag å vite at jeg ikke skulle på skolen! Fredag var jeg nemlig - som de fleste hjemme i Norge(?) - ferdig på skolen for sommeren. Siste skoledag ble faktisk veldig hyggelig med konkurranse mellom alle klassene i séconde (første klasse). Hver klasse hadde sin farge, og alle hadde laget danser, seiersrop og slagord. I tillegg var det en haug med poster som alle skulle innom; faglige spørsmål fra matte, fysikk, naturfag, historie osv., i tillegg til basketball, fysiske aktiviteter og mimelek. Min klasse kom på nest sisteplass, men det var gøy likevel!

På lørdag var det La Fête de la Musique - musikkfestival - i Frankrike. Da er det forskjellig band, dansegrupper og artister som spiller og danser i gatene, i parkene og på de forskjellig utestedene. Veldig fin stemning og gøy å se at det er mennesker i gatene! Vi spiste lunsj på en herlig, sydhavsrestaurant før vi måtte si hadet til Kristin som dro hjem i går ♥ Etterpå gikk Malin og jeg til skolen til min vertsfamilies barnebarn. Der var det nemlig danseoppvisning for alle klassene, og det var utrolig søtt. Små barn som danser er jo bare så herlig! Resten av dagen ble brukt til en mini-roadtrip og å gå rundt i gatene, sove litt i parken og høre på ulike artister. 

 






Dette er vel egentlig alle bildene jeg har fra den dagen, men det får bli med det! 

Idag er det vel St. Hans også, forresten? Hmm, en smule trist å ikke få feiret det, men jeg kan vel ta det igjen når jeg kommer hjem på ONSDAG!

Har du feiret Fête de la Musique?

Vil du forresten følge facebooksiden min? Trykk HER!





getting closer


please. don't leave me.


Slutten nærmer seg med stormskritt. Ikke slutten på livet eller slutten på verden. Nei, det er slutten av året mitt her i Frankrike som sniker seg innpå. Det merkes godt! Karakterene er satt, og jeg fullfører med rett over 15 i snitt. Jeg har pakket ut alle tingene mine hos den ene vertsfamilien, hvilket betyr at jeg ikke skal tilbake dit. Snart skal jeg pakke ut av hele internatet - det blir interessant, før jeg skal pakke ut alt fra den andre vertsfamilien. Idag forlater Amalie oss, og det begynner virkelig å gå opp for meg at jeg også snart skal forlate alt og alle jeg har blitt kjent med det siste året her i Frankrike. Og værst av alt, jeg skal forlate alle de norske. Jeg kan ikke forstå at man kan bli så godt kjent med og så glad i noen, på under et år. Det føles som vi har kjent hverandre så lenge, vi snakker om absolutt alt og ingenting og vet så mye om hverandre. Det kommer virkelig til å bli helt rart å ikke ha dem rundt meg til en hver tid, å ikke spise hver eneste frokost, lunsj og middag sammen med dem og å ikke kunne gå rett over gangen for å snakke med dem når jeg vil. Glad i dere, mes étoiles 




through my phone

Hei, og god søndag!

Nå er det visst veldig lenge siden jeg har postet instagrambilder her på bloggen, så da tenkte jeg at det kunne være gøy. Heter @hhaugh på instagram, hvis du har lyst å følge med på hva jeg legger ut. Legg veldig gjerne igjen din egen instagram eller andre inspirerende instagrammere, så skal jeg ta en titt!

 

1 // en rute sjokolade, for hver dag som er igjen i Frankrike // 2 //  fromage blanc med frukt og bær til frokost i senga. kombinert med et fint interiørblad, ble dette en fiin morgen // 3 // årets første bad i fransk sjø i kystbyen Les Sables d'Olonne // 4 // lekselesing i skyggen av en palme i hagen til vertsfamilien // 5 // blå himmel // 6 // ben&jerry's, bok og sol hos Malin // 7 // nyplukkede jordbær som ble levert på døren // 8 // le venise vert // 9 // Amalie som viser danseskills på skogstur //

 

Hva synes du om bildene?

Hva heter du på instagram?




blomsterfest

God tirsdag! Er det andre enn meg som synes det er herlig å hoppe over ukens tyngste dag? Mandag har jeg nemlig bare tunge fag, fra klokka ni til seks. Jeg klager ikke på å slippe det!

I helga arrangerte alle "bydelene" i Fontenay noe som kalles Biennale. Det er en feiring som finner sted i byens gater annenhvert år, og for en gangs skyld var gatene fylt med folk. Hovedelen av feiringen er en parade som går gjennom byen. Her er det folk som danser, korps som spiller og - høydepunktet for mange - de svære vognene som ruller gjennom gaten. Vognene er pyntet med ulike kjente figurer fra filmer, og de er alle dekket av papirblomster - laget av frivillige de siste månedene - og det var et ganske imponerende syn. I tillegg var det livekonserter med diverse lokale band, noe som faktisk var veldig gøy! Rundt scenen var det satt opp et titalls boder og telt, hvor man kunne kjøpe moules frites (blåskjell med pommes frites), gauffre au chocolat (belgiske vafler med sjokolade), godteri, drikke og selvfølgelig crêpes med sjokolade. Vi prøvde selvfølgelig alt, haha! 

Jeg tok litt bilder - for det meste av Amalie - men filmet også en goood del. Kan redigere en film hvis dere er interessert i å se hvordan det var! Her kommer uansett en håndfull bilder.



fineste Amalie som drar til Norge allerede på tirsdag ♥

herlig gauffre

når jeg ser på dette bildet, tenker jeg på hvor eksotisk det faktisk er at jeg bor her i Frankrike!

i Frankrike tar man med seg barna, selv på fest midt på natten!

fregnerpånesen



hahaha, et polsk jazz-band. også meg da



snop - eller smågodt - må selvfølgelig til!

 

sukkerspinnbod!


Hva synes du om bildene?

Så det gøy ut?

 

 

 


Dette innlegget har jeg brukt omtrent to timer på å poste, fordi det tar sååå lang tid å laste opp bildene! 




les sables

Forrige helg må ha vært en av de beste helgene jeg har hatt her i Frankrike. Lørdag dro vi til Les Sables d'Olonnes, en kystby en time fra Fontenay-le-Comte. Her ligger den lange, fine sandstranden og byen helt inntil hverandre og mennesker, sjø, restauranter og små isbarer skaper en herlig stemning og følelse av sommer. Vi hadde pakket med oss pic-nic, som vi nøte ved vannkanten, før vi syklet den neste 10 km lange kystlinjen gjennom byen. På tilbakeveien stoppet vi opp, og jeg fikk tatt årets første sjøbad i Frankrike. Herlig, varmt vann, i tillegg til at solen skinte og temperaturene var godt over norsk standard. På kvelden spiste vi under stjernehimmelen, en blanding av baguetter, skinke, ost og vin, og ble sittende å prate om stort og smått til langt på kveld. Vi kom hjem klokken ett, og jeg sluknet så raskt hodet traff puten. Det var en utrolig herlig dag!



Små, søte, franske kysthus!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ser ikke dette helt herlig ut, med trærne, sjøen og den fiine karusellen som plutselig åpenbarte seg foran øynene våre?




Jeg er der et sted, jeg også. Blant alle menneskene.

 

Har du vært i Les Sables d'Olonne?

Hva synes du om bildene?

 

Idag skal jeg på håndballturnering med guttelaget jeg spiller på her, før jeg overnatter hos Amalie. Og i morgen kommer det et innlegg om hva jeg gjorde forrige sønda, det var en helt fantastisk herlig dag!




clisson

Hei alle sammen! Har dere utnyttet langhelgen? Det har ihvertfall jeg!

På fredag kjørte vi til den ene datteren til vertsfamilien, for å passe barnebarna. Vi besøkte Clisson, en utrolig fin, gammel by som lå i næheten. Der var det et stort, gammelt slott, en elv som rant gjennom byen og små butikker med herlig hjemmelagd is. Ettermiddagen ble tilbrakt der med vandring rundt i den lille byen og i en av de mange parkene, omringet av blomster og barnelatter. Utrolig herlig!



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 








Hva synes du om bildene?




tur og sånt

 

Hei alle sammen! I går overnattet jeg hos Amalie, noe som var utrolig koselig. Vi stod opp, spiste vafler til frokost før vi gikk ut på tur. Ble vel nærmere 3 timer vandring, og vi fant så mange fine områder. Det er fantastisk hvor fint det er her, bare man går litt bort fra sentrum. Skoger, åkere og topper som gir utsikt over byen. Utrolig fint. Tok litt bilder, som jeg har tenkt å dele (hvis Amalie har lyst å gi dem til meg). Senere kom vertsfamilien og hentet meg, og så dro vi på besøk til noe familie. Jeg og datteren spilte tennis og gikk på besøk til en gammel dame som var skikkelig hyggelig. Det har vært en veldig fin dag!


Her kommer forresten litt flere bilder fra 17. mai feiringen, syns de er så koselige!




Rådhusparken er så fiin!



Dette er forresten verdens herligste Allianse. Hun ble igjen i Frankrike i tre år, og er ferdig nå til sommeren. Så mye godt humør, gode tanker og energi skal man lete lenge etter. Hva skulle vi gjort uten deg i Fontis? ♥


Hva synes du om bildene?

Har du hatt en fin dag?




long gone

Hei og hopp alle sammen! Hvordan går det med dere? Joda, jeg er i livet, så vet dere det!

Jeg blir nesten litt trist av å bla nedover bloggen min for tiden, jeg er jo så dårlig til å oppdatere! Fire innlegg den siste måneden, det er virkelig ikke bra. Og det er jo så synd at jeg ikke oppdaterer mer mens jeg er her i Frankrike, snart er jo dette året over! Jeg har derfor bestemt meg for å oppdatere ihvertfall litt mer i tiden fremover!


 


 

Idag sov jeg helt til halv ti, og våknet opp til en etterlengtet helg. Den siste uken har jeg nemlig hatt flere innleveringer, historieprøve og økonomiprøve, i tillegg til en engelsk-"eksamen" som tydeligvis er bra å ha på CV-en hvis man søker jobb i utlandet! Historie-prøven jobbet jeg masse med, og må si jeg ble ganske skuffet da jeg fikk 11/20 og kommentar på at det ikke var forbedring i språket. Jaja, får bare le av det, og tenke at det er franske lærere. 

Idag dro jeg til på besøk til Emilie, en fransk venninne. Vi bestemte oss for å lage kake(r), og det ble utrolig godt. Etter lunsj så vi film, før vi gikk for å bade i svømmebassenget som de har i hagen. Været er ikke det beste for tiden, med regn og vind om hverandre. Vi fant likevel et par timer med fint vær, som ble godt utnyttet ved vannkanten. Vi avsluttet med en liten goûté (fransk mellommåltid), før jeg ble hentet av vertfamilien igjen. De skulle på en forestilling, men hadde dessverre bare to billetter. Jeg ble derfor, til min store glede, igjen hjemme, med hele huset for meg selv. De blir borte hele kvelden, så nå skal jeg bare slappe av, med god mat og kanskje en film. Ha en fin lørdagskveld videre!

Hva synes dere om slike hverdagsinnlegg? 




home

x

I nuet er jeg på flyet. Jeg er på reise. Og denne gangen er jeg på vei hjem. Fy søren, det skal bli herlig med to uker hjemme i Norge. Hovedanledningen for å dra hjem er konfirmasjonene til to av mine søskenbarn, som tilfeldigvis havnet i den første og andre helgen av vårferien her i Frankrike. Perfekt timing, vil jeg si. Jeg er ihvertfall utrolig glad for at jeg får blitt med i begge, for noen hjemreise for en helg ville det nok ikke blitt. Det blir bra å treffe igjen hele familien også, fra både mamma og pappa sin side. Det er ikke ofte at jeg treffer hele slekta i løpet av én enkelt uke! Resten av ferien har jeg ikke så store planer for. Blir nok mest sannsynlig et par dager i Oslo, bare fordi jeg elsker Oslo. Dessuten blir det nok et møte på skolen jeg skal starte på til høsten, for å ordne med fag og slikt. Så har jeg planer om å ordne rommet mitt litt, blant annet male en vegg. Når det er gjort, har jeg planer om å lete etter en jobb. Det er nemlig vanskelig å finne når man sitter i Frankrike, men jeg har virkelig lyst å jobbe når jeg kommer hjem. Men mest av alt skal jeg slappe av, nyte Norge, norske mennesker og lade opp til de siste seks ukene i Frankrike. Tenk det, det gjenstår kun seks korte uker før året i Frankrike er ferdig. Hvor sykt er ikke det?

Hva synes du om bildet?

Har du forslag til hvor jeg kan lete etter jobb?




tretten dager


Tretten dager, står det på mobilen min. Tretten dager til jeg er hjemme i Norge igjen, i det minste for to uker. Jeg har ikke ord på hvor mye gleder meg, det blir så godt å se familien igjen. Det er merkelig å tenke på hvor lenge det er siden jeg har sett dem, og jeg merker at jeg savner dem utrolig mye ♥

Her i Frankrike er jeg konstant omringet av folk. Bokstavelig talt. Jeg bor på rom med to andre, hvilket betyr at jeg ikke et eneste sekund i løpet av uka får være alene. Til og med når jeg står i dusjen, er det kun en tynn bås og én liten meter som skiller meg fra sidemannen. Likevel føler jeg meg ofte ensom. Det er ikke noens feil, og det er heller ikke noe å gjøre med det, det handler bare om at mine aller nærmeste ikke er der, og det er alltid en liten bit som mangler. 

Uansett, tretten dager. Tror det kommer til å gå relativt fort. Kanskje. Har ihvertfall en haug med prøver (naturlig nok sånn rett før ferien), to franske bøker som jeg skal lese, jeg har bursdag om noen dager, vi skal spise middag sammen med Eiras norske familie og vi skal være med på et friidretsstevne. Har ihvertfall mye å gjøre, og da går som regel tiden fort. Dessuten skal jeg nyte den franske vårsola, som lett kan sammenlignes med norsk sommer. Det skal nok bli tretten fine dager, vil jeg tro!

Hva synes du om bildet?

Har du noen du savner?




let's go to bordeaux

For en stund siden, fikk vi mail fra ANSA Frankrike, en organisasjon for studenter i utlandet. De inviterte oss på landsmøte i Bordeaux, og dette var en mulighet vi selvfølgelig ikke kunne takke nei til! Forrige fredag skulket vi derfor skolen (neida, vi hadde lov) for å ta toget til Bordeaux. Fredagen brukte vi på å shoppe, spise herlig wok og vi avsluttet med en herlig kveld med masse norske folk!


instagrambilder fra @kristinberg @malinmorseth @amaliekoll @malinifrance

 Lørdagen var det landsmøtet, og det var faktisk veldig gøy å få være med på. Vi valgte nytt landsstyre for ANSA Frankrike, og vi fikk til og med lurt inn et par vedtak som ANSA skal jobbe videre med, nemlig at de i større grad skal rette seg mot Lycée-elever. Etter møtet dro alle sammen til en restaurant for å spise lunsj, før vi gikk rundt i byen som vi ville. Jeg og Amalie gikk rundt og så i den fine byen, vi kjøpte makroner og gikk på restaurant og spiste crêpe. Herlig! På kvelden dro vi ut for å spise middag med hele ANSA-følget, før vi tok en tidlig kveld på hotellet.



Søndagen bestemte vi oss for å leie sykler, og det var virkelig fint! Man får sett så mye av byen samtidig som man kommer seg raskt rundt! Perfekt i en så fin by som Bordeaux. Vi dro til La Grande Theatre, til Jardin Public, Place des Quinconces og på søndagsmarkedet, før vi spiste lunsj. Vi fant en fin restaurant med navn Fuxia; En moderne, italiensk restaurant med fantastisk god mat. En treretters lunsj der kan virkelig anbefales. Jeg hadde i hvertfall ikke behov for å spise mer den dagen!



Helgen i Bordeaux var så utrolig fin! Byen i seg selv var fantastisk flott, og det å være der sammen med jentene gjorde det bare fantastisk. Det var dessuten herlig med en helg, uten å tenke på vertsfamilier og direktører og lærere som konstant passer på oss og bestemmer over oss.

Har du vært i Bordeaux?

Hva synes du om innlegget?

 




seven days

Her i Frankrike er man så heldige og har to uker vinterferie, i tillegg til to uker høstferie og to uker vårfeire. Det veier litt opp for lange skoledager på opptil elleve timer (ja, elleve lange timer). Nå var det endelig vår tur, og jeg kjente det var helt ekstremt herlig å gå fra skolen forrige fredag, og vite at jeg ikke har mer skoletimer, ikke mer internat og ikke mer kantinemat på to uker. Nå er allerede én uke passert, og det har vært en uke i bølgedaler. Jeg skal innrømme at det ikke har vært min beste uke. Jeg har hatt litt for mye vanskelig å tenke på, itillegg til at alle de andre norske er reist hjem eller har fått besøk av familien. Da får man bare ekstra mye hjemlengsel. Itillegg var jeg helt ekstremt sliten, og har gått rundt med hodepine i en uke. 

Men, det har også vært helt sykt mye bra som har skjedd denne uken. Tar en liten oppdatering her, fordi jeg har så mye å fortelle!


Tirsdag: 

Tirsdag festet vi syklene bakpå bilen, og kjørte avgårde til en fransk venninne av verts-mamie. Vi syklet rundt på den franske landsbygda, så på været og fugler, og tok bilder. Vi hadde med oss hjemmelagde kanelboller, på norsk vis selvfølgelig, som vi serverte etter sykkelturen. En utrolig hyggelig dag!

Onsdag:

Onsdag var det planlagt å dra til Nantes, en større byen omtrent en time fra Fontenay-le-Comte. Valget av dag var veldig heldig, da solen tittet fram og gav oss 24 herlige grader. Vi gikk rundt i sentrum, tittet i fine butikker, og spiste panini mens vi gikk rundt i de fine gatene. Jeg synes landsbygda er fin, men må si at det var ekstremt herlig å være i en storby igjen! Da solen begynte å gli sakte nedover på himmelen, dro vi til et  kjøpesenter utenfor sentrum, hvor jeg fikk gått litt rundt på egenhånd. Der hadde de også IKEA, og hva kan man finne der? Jo, nordisk mat, blant annet smågodt! Smågodt finner man ikke i Frankrike, her er alt i store pakker. Må dessverre formidle at smågodtet allerede er forsvunnet, men jeg mottar gjerne norske godsaker i posten (se adresse på slutten av innlegget, hihi). Etterpå dro vi til på italiensk restaurant med to av døtrene, med familie, til vertsfamilien. Utrolig hyggelige mennesker og veldig god mat, en fin avslutning på en herlig dag!



Lørdag:

Lørdag hadde temperaturen steget enda mer, og jeg ble liggende og steke i 30 grader (målt i solen, altså) ved bassengkanten hos vertsfamilien. Dessuten fikk jeg en etterlengtet pakke fra Norge, noe som var utrolig hyggelig. Jeg lagde til fruktsalat og appelsinjuice, og leste bok og fine magasiner. På kvelden fikk vi også tilbake internettet, noe som var en smule etterlengtet. Jeg avsluttet med en løpetur mellom åkrene, i solnedgang. En perfekt dag!




Søndag:

Vi dro en etterlengtet dag til sjøen! Hjemme i Norge bor jeg nemlig på en øy, og har havet i gåavstand, når jeg vil, sommer som vinter. Her i Frankrike bor jeg på landsbygda, med godt over en time til sjøen. Vi dro til den fine byen Les Sables d'Olonne, hvor vi ble liggende på stranden, med fransk baguette og fine bøker. Vi ble på stranden til solen gikk ned, og det var så fint. En  sol som går ned i horisonten, over en stille sjø, det må være noe av det fineste som finnes.  



Ellers har jeg vært på kaffe-besøk hos naboen, vært hos borgermesteren og stjelt internett (fordi vi ikke hadde det på en uke), jeg har syklet, skrevet, lest, tegnt, lagd norske middager, innredet litt på rommet, gått på blomsterjakt i andres hager, spist herlige frokoster i senga (selv om dette er mot fransk skikk eller logikk eller noe sånt), tatt en del bilder som jeg skal vise, pusset hagemøbler, trent og blitt solbrent. Pluss en god del andre ting!




Et (♥) fra meg til dere fine lesere.



EDIT: Fikk beskjed om at jeg hadde glemt adressen, haha

Lycée Notre-Dame  29, Rue Rabelais BP 10269

85205 FONTENAY LE COMTE CEDEX

FRANCE

#frankrike #utveksling #ferie




DU KAN FLYTTE TIL FRANKRIKE!

Nå er fristen for å søke på videregående for lengst gått ut. Noen er fornøyd med valget sitt, andre er mer tvilsomme. Har jeg valgt riktig skole? Er det riktig linje? Kommer jeg til å bli kjent med folkene? Kommer lærerne til å være bra? Skulle jeg ha søkt meg til utlandet? Dette er spørsmål som naturlig surrer rundt i hodet på ungdommer som snart skal gå over i en ny fase av livet. Videregående. Hvis du er en av dem som er litt tvilsom, en av de som ønsker litt mer utfordring, en som ønsker opplevelser, kultur, historie eller rett å slett bare gjøre noe utenom det vanlige. Les videre!

Det florerer av ulike utvekslingsprogrammer, hvor du kan reise verden rundt for å studere. Problemet med disse er forbeholdt elever i Vg2, eller elever som allerede er ferdig med videregående. Da er det fint at den norske stat har et tilbud for dem som skal begynne på videregående. Gjennom programmene til Fivai og Institut Francais kan du få reise til Frankrike for enten ett eller tre år, studere, bli kjent med nye folk, lære fransk og oppleve helt utrolig mye!

Jeg har dratt til Frankrike gjennom det ettårige programmet, og kjenner derfor selvølgelig dette best. Begge program er likevel å anbefale!

Informasjon:

  • Du kan ta 1 eller 3 år i Frankrike, og gå på Fransk Lycée (videregående)
  • Du får stipend som dekker hele skoleåret, det koster derfor ikke mer enn å gå på skole i Norge
  • For det ettårige programmet må du ha hatt fransk på ungdomskolen
  • For det treårige programmet er IKKE fransk et krav
  • Du bor hos vertsfamilie i helgene og på internat i ukedagene
  • Du må sende inn søknad (all informasjon HER). Hvis søknaden blir godkjent, blir du kalt inn til intervju i Oslo
  • Svarfristen er 1. april!

Hvem passer dette for?

  • Du bør være over middels interessert i skolearbeid, og ha greie karakterer
  • Du bør være interessert i å møte en ny kultur, nye mennesker, nytt språk og nye utfordringer

 

I løpet av mitt opphold her i Frankrike til nå har jeg hatt både oppturer og nedturer. Det har til tider vær utrolig hardt (noen husker kanskje innlegget om vertsfamilie) og jeg har måtte jobbe for å ikke falle ned i en dyp dal. Men det er så utrolig mye positivt. Dette høres nok veldig klisjé ut, men jeg har lært utrolig mye om meg selv, og om andre mennesker. Jeg har blitt kjent med verdens beste jenter, og vi har gjort så mye hyggelig sammen. Taco-kvelder, pik-nik i parken, te-kvelder på internatrommet, bursdagsfeiringer, turer til andre byer og bare det å være sammen. 

Jeg husker jeg var utrolig redd for å søke. Hva hvis det blir for vanskelig, passer jeg, hvordan går intervjuet?Hva om jeg ikke kommer inn? Har jeg lyst til dette? Du trenger ikke å ta valget akkurat nå. Det endelige valget trengs ikke å tas før i juni, og da har du allerede hatt god tid til å tenke deg om. Kanskje kommer du inn, kanskje kommer du ikke inn, det vet du ikke. Og du får ikke vite det heller, hvis du ikke søker. Du har absolutt INGENTING å tape på å sende inn en søknad! Det jeg vil si, ikke vær redd for å søke.

Svarfristen er den 1. april! Husk å søke!

 

Skal du søke, eller har du allerede søkt?

Har du noen spørsmål?




syklar


Idag har eg bestemd meg for å skrive på nynorsk. Eg trur det har med det faktum at eg las ei halv bok denne morgonen. På nynorsk. Og dessutan har eg ikkje skrive på nynorsk sidan tentamen for nermare eit år sidan. Og eg som likar nynorsk så godt!

Idag har vore ein fin dag. Eg har vore på sykkeltur med hygjelege, franske venar av vertsfamilien. Me såg korleis regnet har oversvømt elvane i nærområdet. Sjølv om det er skremmande å sjå kva slags kreftar ein finn i naturen, må eg innrømma at det var utruleg fint og. Eg skal vise dykan bilete ei anna gong. Akkurat no sit eg nemleg på kontoret til naboane, som tilfeldigvis er borgarmestar i byen eg bur i, fordi me ikkje har hatt internett heime hos vertsfamilien. Det blir derfor veldige raske oppdatering for dykan dei neste dagane!

Kva tykjar du om bilete?

Har du gjort noko hygjeleg dei siste dagane?




pellucid


Te-kvelder på rommet, en rute mørk sjokolade, et fint magasin eller et ekte smil 

Er det noe jeg virkelig har blitt flinkere til mens jeg har vært her i Frankrike, er å sette pris på de små tingene i hverdagen, legge merke til en fint smil eller en hyggelig kommentar, smake litt ekstra på den sjokoladen, sette litt ekstra pris på en fin samtale. Som kveldene hvor jeg og Amalie har drukket te på rommet og snakket om stort og smått, da Kristin en morgen kommenterte at jeg hadde sminket meg fint, eller da mitt nye, franske "tantebarn" gav meg kyss på kinnet, og sa Je t'aime, Hilde. Det er små ting som lett kan gå forbie en, som man ofte ikke ville lagt merke til, men som nå får meg til å smile i flere dager. Det er fint det, å kunne å sette pris på ting.

Instagram bilder. Følg meg gjerne på @hhaugh 




celebrations!

 Den siste måneden har vi hatt hele tre bursdager, og dette må selvfølgelig feirest! På søndag var det Malin sin tur til å bli 17, og vi bestemte oss for å overraske henne (obs, haha), med hjemmelagd tapas! Jeg og Amalie stod derfor på kjøkkenet hele lørdagen, og mekket tomatsaus, fetaost, kjøttboller, diverse ruller og minipizzaer, alt laget helt fra bunnen. I tillegg måtte vi jo oppfylle Malins eneste ønske; Oreokake! Det ble utrolig godt, om jeg kan få si det selv. Hilde og Amalie superkokkene!!

Superkokkene!

Etter 6 måneder med for det meste kantinemat, var det godt å lage et ordentlig stort, sunt og godt måltid. Mmm, det var så herlig!
 

Malin bursdagsbarnet, Eira, Amalie, meg

Dagen ble utrolig fin, med prating, mat, spill og latter. Jeg er virkelig dratt til Frankrike sammen med verdens fineste gjeng, som endelig var komplett igjen på mandag ♥ Vi er alle veldig ulike, men har det likevel så bra sammen. Det går ikke en dag uten at disse fantastiske jentene får meg til å le! Hvordan skal jeg klare meg uten dere til høsten?


Malin og Amalie ♥

Vi prøver virkelig å utnytte enhver anledning vi har til å gjøre noe spesielt, for å gjøre hver dag til en bra dag, for å skape fine minner og latter og glede. Det synes jeg vi får til, og det er utrolig hyggelig!




fractious

Utenfor herjer stormen, vinden røsker i trærne og løse gjenstander banker i veggene på utsiden. Bladene fyker rundt i lufta, skyene beveger seg raskt over himmelen og egnet trommer i fast takt på ruten.

Jeg vet ikke helt hvor dagene blir av for tiden. De går liksom bare i ett, med de samme tingene, om igjen og om igjen. Derfor er det viktig å prøve å gjøre noe annerledes også, innimellom. I går ble det derfor taco-fredag hos Amalie, noe som vi planlegger å gjøre en fredag i måneden. Vi lagde taco på norsk vis, i tillegg til brownie, brioche, oreo og sjokolade. Det var en utrolig koselig kveld!

Idag har ikke vertsfamilien noen planer, noe som betyr at jeg kan forholde meg helt rolig og gjøre hva jeg vil. En sånn dag trenger jeg virkelig innimellom! Jeg er så utrolig sliten fortiden, uten at jeg vet hvorfor. Merker det veldig godt på humøret mitt, vi snakker humørsvningninger til tusen, som gjør at jeg blir veldig lett irritert, men også veldig lett glad. Prøver å ta meg sammen, eller å gå for meg selv innimellom. Det hjelper. Tror bare livet langt hjemmefra tar på, selv om jeg ikke tenker så mye på det til vanlig.

Hva synes du om bildet?

Hva gjør du i dag?




en veldig fin helg

Denne helgen har vært så fin!

Startet fredagskvelden med bingo, av alle ting! Følte meg som den gamle kjerringa der jeg satt med mine tre brett og prøvde å vinne, haha. De første to timene gikk greit, den første halvtimen var det faktisk ganske gøy. Tallene ble selvfølgelig ropt opp på fransk, og franske tall er virkelig ikke lett. Det var derfor veldig gøy når jeg enkelt klarte å gjennkjenne trente-trois og soixante-seize og quatre-vingt--dix-neuf. Husker jeg slet sånn med det på ungdomsskolen, men nå kommer det helt naturlig. Men da klokka nærmet seg 22.30, kjente jeg at det begynte å bli nok. To og en halv time med bingo holder i massevis for meg. Dessverre viste det seg at vi var langt fra ferdige. Klokken viste nemlig 01.00 da jeg endelig klatret inn i bilen for å dra hjem igjen. Det ble dermed fem lange timer med bingo, en fredags kveld/natt. Selv om det ble veldig sent, var det ganske gøy å være med likevel!

Lørdag formiddag kom to av barnebarna til mami og papi (vertsmor og vertsfar) på besøk. To søte jenter på fem og ni år, som virkelig gir meg et smil rundt munnen. Har allerede møtt dem to ganger før, og det blir bare hyggeligere og hyggeligere for hver gang. Jeg får tegninger, klemmer og bisous (kyss på kinnet) før jeg vet ordet av det, og det er utrolig koselig! Vi dro til en jordbrukskole, som hadde porte ouvert (åpent hus for folk som er interessert). Der kom også de to andre barnebarna, som også er rundt fire-fem år.  Vi møtte både kuer og hunder og ender og gjess og kyllinger, og det var selvfølgelig veldig gøy for de små. Etterpå dro vi hjem igjen, og lagde crêpes (pannekaker) og fruktsalat, som vi koste oss med resten av kvelden. I Frankrike har de nemlig en "dag" for det meste og 2. februar er dagen for å spise crêpes. Det var derfor obligatorisk å spise det denne helgen!

Søndag sov vi lenge, før jeg lagde havregrynspannekaker til frokost. Det ble overraskende godt mottatt! Selv syns jeg de ble utrolig gode, og ekstra gøy var det å lage dem på crêpes-maskinen (som et vaffeljern, uten "lokk", hvor man kan lage seks små pannenkaer). Senere dro eldste-jenta og jeg ut for å jogge, og for å ta en sykkeltur rundt i området. Jeg elsker virkelig å sykle, og det var så herlig å gjøre det igjen. Tror nok det nærmer seg et år siden sist! Vi syklet på humpete veier mellom store, flate åkrer, og dro til gårder for å se på kuer og kaniner. Utrolig koselig!

Har du hatt en fin helg?

Hva synes du om bildet? 

 




Franskmenn elsker Frankrike


Vertsfamilien min har fugler, og jeg synes de er så fine.

De fleste har nok hørt at franskmenn er utrolig stolte over landet sitt. Det har jeg erfart at stemmer veldig, veldig bra. En faktor som viser seg å være ekstremt viktig for dem, er språket. Fransk. På TV sender de sketcher om folk som prater feil, og det er visstnok utrolig morsomt. Den ene sketchen vi så, handlet om rappere som synger heelt feil når de står på scenen. En rapper hadde visstnok sunget animals og ikke animaux (flertalsformen for dyr). Det er visst en ekstremt alvorlig feilt, og det ble dermed samtaleemnet rundt middagsbordet den kvelden. En samtale som skiftet fra samstemt latter til irritasjon, og til og med frustrasjon over disse rapperne som ikke klarer å snakke riktig. Det faktum at de kanskje snakker feil for å få en flyt i teksten ble ikke riktignok ikke tatt i betraktning.

En annen ting er hvis de snakker feil, og legger merke til det selv. Da skal det selvfølgelig store beklagelser til, før de retter på seg selv og fortsetter samtalen. Dette gjaldt for eksempel da en av lærererne kom ut for å si cette aprés-midi (denne ettermiddagen), isteden for ce matin (denne morgenen). Istedenfor å bare fortsette å snakke (hvem bryr seg egentlig om det var morgene eller ettermiddagen?), måtte han beklage, dekke litt over denne fatale feilen han hadde gjort ved å le litt, før han rettet seg selv og kunne fortsette å snakke.

En annen dag kom jeg ut for å si den veldig alvorlige setningen "Elle s'en fous", istedenfor "Elle s'en fiche", om vår franske kontaktperson. De to setningene betyr forresten "Hun bryr seg ikke". Da fikk jeg en laang forklaring om at "Elle s'en fous" var familial, altså sånn man kan si blant venner og familie, men ikke blant folk man skal respektere. Hvis man snakker med noen man skal ha respekt for (lærere, voksne generelt), må man si "Elle s'en fiche". Mami og papi (vertsmor og vertsfar) ble uenige om hvorvidt jeg burde si det ene eller det andre. I og med at jeg var sammen med dem, kunne jeg snakke familial, men siden jeg snakket om en person jeg skal respektere burde jeg ha snakket på den ordentlige måten. Dette fortsatte de å snakke om og spøke med gjennom hele middagen. Jeg satt bare på sidelinjen og humrer over hvor viktig det var for dem. Det er faktisk utrolig morsomt!

Hva synes du om bildet? 

Har du noen liknende historier?




conundrum

Da var jeg godt inne i den andre helgen dette året, og dermed hos min nye vertsfamilie nr. 2! 

Igår stod jeg og Coraline opp litt før åtte, jeg for å jogge, hun for å sykle ved siden av. Vi dro til nabolandsbyen og tilbake igjen, noe som ble en relativt god tur. En utrolig herlig start på morgenen! Da vi kom tilbake ble jeg møtt med havregrøt med eple og kanel, og helt ferskpresset appelsinjuice. Nammi! Senere dro vi til La Rochelle, for å gå på en utdanningsmesse og for å dra på Akvariet i La Rochelle; Et av de største i Europa! 


meduse

Idag skal jeg på lunsj med vertsfamilie nr. 1, sammen med hele hans familie. Tenker det er fint å møte familiene deres når jeg har mulighet, så jeg forflytter meg bare litt rundt, jeg! Utenom det blir det nok øving til Physique-prøve, Naturfags-prøve, lesing av Candide og mattelekser. Jeg kjenner jeg har det travelt!

Hva synes du om bildet?

Hva skal du idag?




positive

Hei alle sammen!

Da var jeg tilbake til Frankrike, og har gjennomført den første skoleuken på nyåret. Har som vanlig blitt lite oppdateringer, men med en gjennomsnittlig tilgang til internett i løpet av hele skoleuken, blir det gjerne sånn. Uansett.

På fredag for en uke siden var det igjen klart for å pakke (denne gangen i en stor, fin, rosa koffert, hihi) for å dra til Frankrike. Marie kom innom for å si hade, og hjelpe til med pakkingen, før jeg reiste videre til Oslo for et par dager. Gikk rundt i en av mine favorittbyer, før vi møtte den nærmeste familien på pappa sin side til et utrolig koselig måltid på Olivia, hvor vi ble sittende å snakke i flere timer. Søndag var det tid for avreise, med vekkerklokken på klokken 04.30. Litt i tidligste laget for meg, det må jeg innrømme.. Møtte Malin, Kristin og Eira på flyplassen, og vi dro videre til Paris. Der ble det fire lange timer med venting, hvor en gjeng med nordmenn lå spredd rundt på gulvet i et desperat forsøk på å ta igjen litt søvn. Den lange ventetiden ble heldigvis veid opp med at Eira's mor hadde bestilt togbilletter på første klasse. Da kan man vel ikke klage? Så var det klart for å dra til den nye vertsfamilien, og tilbringe min første natt hos dem. Kjenner dem heldigvis litt fra før av, så det gikk veldig fint!

Så at det var noen som trodde jeg skulle bo hos en enslig dame, det er det altså ikke. Familien består av mann og kone (hun som jobber på skolen) og hunden deres Ola/Olah (haha). De har tre døtre og fire barnebarn, i tillegg til foreldre, søsken og venner. Jeg har allerede møtt to av døtrene+mann og alle barnebarna, søster, svigers, svogers, onkler, tanter og jeg vet ikke hva. Meen, så er det en liten vri på min nye vertsfamilietilværelse. Jeg har nemlig ikke én familie, men hele to familier! Jeg skal nemlig bo et par helger hos familien som jeg er hos nå, så et par helger hos en fransk venninne og hennes familie, så to helger her igen, og to nye helger der. Har vært hos henne en del ganger også, så kjenner familien ganske godt. Familien består av mor, far, Coraline (min venninne) og hennes lillebror på tretten. De er utrolig hyggelige, snakker mye og stiller mange spørsmål! Der er bra!

Skal innrømme at jeg kjenner det er ganske merkelig, å plutselig skulle flytte mellom to familier, men jeg tror det blir veldig bra likevel. Jeg skal være så positiv som mulig, og få så mye jeg kan ut av det å bo hos to familier! Skal selvfølgelig prøve å holde dere oppdatert på hva som skjer, og skrive litt mer om hverdagslivet.

Skal også skrive et innlegg om programmet som jeg reiser med, så hvis dere har spørsmål er det bare til å komme med dem! Det er snart søknadsfrist, og jeg vet det er mange som er interesserte. Og så håper jeg virkelig ikke at dere ble skremt av det innlegget om vertsfamilien. Der tok jeg kun frem det negative, og fokuserte veldig lite på det positive. Jeg har fått såå mye positivt ut av oppholdet allerede, og tror bare det er noe som har gjort mmeg sterkere!

Hva synes du om bildet?

Har du noen spørsmål?

#Utveksling #frankrike

 




Et ærlig innlegg

 "Tårene rant, samtidig som jeg hørte vertsmor fortelle om meg til naboene på kjøkkenet. Det var ikke positive ord." - Utdrag fra teksten.

Et ærlig innlegg. Det er det jeg skal skrive. Jeg skal fortelle om de vanskelige sidene som har preget mine første måneder alene i Frankrike. For det har vært vanskelig, mye vanskeligere enn jeg har fremstilt, både på bloggen og det jeg har fortalt til de hjemme i Norge. Det blir mye tekst, men skal prøve å bryte opp med litt bilder. Jeg har hatt godt av å skrive ned på papir, og håper dere finner det interessent å lese.


 Jeg dro til Frankrike med en koffert og mange forventninger til hvordan året skulle bli. En god del av disse forventingene innebar tanker om min nye, nummer-to-familie. Forventninger lyver nesten alltid. Det gjorde de denne gangen også.

På forkurset i Oslo husker jeg at jeg lurte på hva slags familie jeg kom til å komme til. Alle de andre hadde fått kontakt med sin familie, min forble et enkelt navn, et telefonnummer og en adresse. Jeg spøkte med at jeg kom til å komme til en familie som bestod av en enslig, eldre dame uten sans for teknologi og hennes tjue katter som fikk gjøre hva de ville.

Men forventningene var noen andre. Jeg håpte på en heller stor familie, med unger, onkler, tanter, besteforeldre og venner som løp inn og ut av huset mens kjelene stod og putret på kjøkenet. Jeg håpte på familie-middager hver helg, med fransk, hjemmelaget mat som spredde god lukt i hele huset. Jeg håpte på kjedelige utflukter til alle slott og kirker innen en tjue mils omkrets og lange bilturer for å se alt som dette nye landet hadde å by på. Jeg håpte på spørsmål og svar, jeg håpte på utveksling av kulturer og interesse for denne merkelige, norske skapningen som plutselig skulle flytte inn i huset.

To dager før avreise, fikk jeg en mail. Heldigvis. Jeg fikk vite at det var en dame, hennes nitten år gamle sønn, en hund og fire katter. De bodde i et lite hus, men med en stor hage, kun fem minutter fra skolen. Jeg visste mer, og kunne endelig slappe av!

Jeg ankom vertsfamilien sent, etter over et halvt døgn med reising, og hadde (naturligvis) en ganske merkelig første kveld. Jeg hadde store problemer med å både forstå og uttrykke meg, dessuten var jeg lettere skremt av å plutselig bli hevet inn i dette nye livet. To spørsmål surret rundt i hodet mitt. Når kan jeg ringe mamma og pappa? og Hva i huleste gjør jeg her?

De neste helgene tilbrakte jeg hos vertsfamilien. Uten å bli ordentlig kjent med dem. Vi hadde et par familielunsjer, jeg fikk jogge et par ganger, vi dro på et loppemarked og dro en dag til sjøen. Det var det jeg gjorde i løpet av åtte-ni helger. Vertsmor jobbet mye, og sønnen sov. Ved "midi" stod han opp og laget lunsj til meg og han, før han gikk tilbake til rommet og spilte dataspill eller sov videre. Det ble til at jeg gjorde det samme, og tilbrakte derfor mange timer på et 9 kvadratmeter stort rom. Jeg hadde i begynnelsen ikke lov til å gå ut alene, men klarte etterhvert å forandre denne regelen.

September ble til oktober, og høsten begynte å komme. Regnet hamret ned, vinden blåste, og jeg hadde ikke energi til å gå ut i det miserable været. Flere timer ble dermed tilbrakt på rommet og energinivået falt betraktelig. Det samme gjorde humøret. Motivasjonen. Hjemlengselen steg og jeg hadde aller mest lyst til å sitte på et fly hjem til Norge. Interessen de liksom hadde for meg virket dessuten liten. Jeg følte meg ikke ordentlig velkommen i denne familien. Mor og sønn diskuterte, kranglet. Jeg fikk til stadighet beskjed om at "nå kan du få lov til å gå på rommet, du har behov for å 'lade opp' ". Og jeg, jeg gjorde det. Enda flere timer ble tilbrakt på rommet. 

Da en misforståelse endte opp i en krangel og senere en telefon til skolen, bikket glasset over for meg. Tårene rant, samtidig som jeg hørte vertsmor fortelle om meg til naboene på kjøkkenet. Det var ikke positive ord. Jeg tok kontakt med organisasjonen i Norge, som raskt tok videre kontakt med skolen. Samme dag dro jeg til Paris og hadde noen dager fri fra alt. Da jeg kom tilbake fra Paris, på kvelden, var jeg blitt lovt at jeg skulle bli hentet av vertsfamilien. Etter ti minutter alene i mørket på en tom busstasjonen bestemte jeg meg for å gå selv. Jeg drasset med meg en stappfull koffert i oppoverbakke i tjue minutter, mens tårene presset på og sinnet vellet opp i meg. Da jeg kom til vertsfamilien satt vertsbror og spilte dataspill. Versmor kom hjem en halvtime senere, og ga meg tilsnakk for at jeg vekket henne når jeg stod opp om natten. Da hadde jeg ikke sovet hos vertsfamilien på to uker.

Noen dager senere hadde jeg et tre kvarters møte med min franske kontaktperson. Igjen trillet tårene, mens jeg så godt som mulig, på fransk, prøvde å forklare. Jeg forklarte hvordan det var hos vertsfamilien, hvordan jeg hadde det, hva jeg gjorde (eller hva jeg ikke gjorde) og hvordan jeg ikke trivdes. Jeg forklarte at familien var veldig hyggelig, men at jeg ikke følte meg velkommen og at jeg kjedet meg. At de ikke hadde interesse for meg. At jeg ikke var kommet til Frankrike for å sitte på et rom. At jeg innerst inne var redd for familien, at jeg hver helg var redd for hvordan de kom til å være, hvordan de kom til å reagere på det jeg sa og gjorde, om de ville være i godt humør eller sinte. Til slutt sa jeg ordene.

"Jeg vil bytte vertsfamilie."

Jeg skal love deg, det var ikke lett. Selv om jeg ikke trivdes, var familien hyggelig, og de hadde tross alt tatt meg inn.

Skolen prøvde å finne vertsfamilie, men ingen meldte seg. Det endte med at skolen ringte til vertsfamilien, for å fortelle at jeg kjedet meg og at de måtte begynne å gjøre ting sammen med meg. Helgen ble bra, og jeg gjorde nesten mer i løpet av de tre dagene enn jeg hadde gjort til sammen hele høsten. Senere snakket vertsmor med meg om samtalen hun hadde hatt med skolen, og nevnte at det muligens var det beste for meg å bytte vertsfamilie. Jeg bet meg i leppa, visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Skulle jeg si at jeg allerede hadde snakket med skolen om det, at jeg allerede hadde prøvd? Skulle jeg bli glad fordi vi da var på samme bølgelengde, at vi hadde samme ønsket? Eller skulle jeg bli trist, fordi hun "skjult" prøvde å få meg ut?

Det ble med den ene helgen. De neste helgene tilbrakte jeg mye tid sammen med de andre norske og hos en fransk venninne, og jeg hadde det egentlig ganske fint. Men jeg var ikke med vertsfamilien, slik som var meningen. Jeg fikk ikke sett Frankrike og jeg fikk ikke utviklet fransken min. Kall meg gjerne kravstor, jeg vet ikke jeg. Men ønsket om å bytte versfamilie lå fortsatt sterkt hos meg. 

Problemet var bare det at vertsfamilien hadde funnet på ting sammen med meg, noe skolen tok som et tegn på at "alt gikk bra". Jeg hadde ikke lenger grunnlag for å bytte vertsfamilie. Men dagene på skolen og internatet ble mer verdsatt enn helgene, dagene hos vertsfamilien ble brukt til hjemlengsel, nedtelling til ny skoleuke og et stadig synkende energinivå. Karakterene var dårligere enn på begynnelsen av året, arbeidslysten forsvunnet, skuldrene var høye og smilet var påklistret. Jeg kjente på meg at her kan jeg ikke være et helt år. 

Jeg valgte å snakke med en av de ansatte på internatet. Hun mente helt klart at jeg ikke skulle bli hos vertsfamilien, og at noe måtte bli gjort. Hun sa også noe som virkelig gav meg håp; "Du skal, uansett hva, ikke tilbake til vertsfamilien etter jul. Hvis skolen ikke ordner noe, skal jeg ta meg av det". Og her kommer den gode nyheten; hun tok seg av det. Da skolen ikke fant andre alternativer, meldte hun seg som ny vertsfamilie. Jeg begynner derfor med en ny start på nyåret, og flytter inn hos henne hver helg fremover!


Hadde jeg vært alene om dette, er det dessverre stor sjanse for at jeg hadde vært tilbake i Norge. Vil bare si at jeg er utrolig takknemlig for at jeg hele tiden hadde de voksne på skolen, den norske organisasjonen, familie, andre vertsfamilier og selvfølgelig mine fine nordmenn på min side ♥

 

Del gjerne innlegget, det hadde jeg satt veldig pris på ♥




she closed her eyes


She closed her eyes. Thought about before. And after. She wondered, "What was it like, the after?".

Nå gjenstår bare en matteinnlevering, en norsk/fransk fremføring, en SVT-lekse, en matteprøve, en physique-prøve, en fransk-lekse, en engelsk-vurdering, en spørreundersøkelse i SES og fire skoledager, før jeg sitter på flyet hjem til Norge. Krysser fingre og tær for at jeg overlever!

Hva synes du om bildet?

Har du mye å gjøre før jul?

#utveksling #frankrike 




Direkte

Direct

Denne uka har jeg klart å få en eller annen form for allergisk reaksjon, og har gått rundt med et rødprikkete ansikt i tre dager. Jeg lover deg at man ikke føler seg særlig høy på pæra, da! De andre norske har likevel vært søte og fortalt meg at "Neida, det er myye bedre idag. Vi ser det nesten ikke!". Jeg vet at de lyver, men tanken er god, og det har fått meg til å føle meg bedre. Men, nå skal du få vite en fakta om franskmenn. De er ikke sånn. Jeg aaaner ikke hvor mange som har spurt meg Hva er det?, Hva har skjedd?, Gjør det vondt?, Klør det?, Har du vært på l'infermerie (helsesøster)?, Er det noe du har spist?, Har du fått det før?, Er det bare i ansiktet eller på hele kroppen?. De har dessuten vært veldig flinke til å fortelle meg at Idag ser du mye værre ut. Du er helt rød i tillegg! og Ja, det har visst kommet mer i løpet av natta.

Det jeg vil frem til, er at franskmenn er utrolig direkte. De er riktignok livredde for å snakke med deg, sier unnskyld og beklager og vær så snill og takk for den minste ting, men enkelte ganger viser de en helt ny side. Av og til sier de bare akkurat det de tenker og mener, noe som jeg til tider finner frustrerende, men også til tider meget morsomt. Som da ei jente gikk forbi Eira i gangen, og sa "Vet du hva? Jeg har fått tante rød på besøk!". Riktignok på fransk, men du skjønner. Eller når min franske venninne annenhver morgen forteller meg at "Du ser veeldig trøtt ut idag. Har du sovet dårlig i natt?". Nei, jeg har ikke sovet dårlig i natt. Men for guds skyld, klokken er ti på åtte, hva kan man forvente? 

Men franskmenn er hyggelige, skal ikke klage. Og hvis man ser på det med et åpent blikk, kan man i det minste få seg en god latter!

Hva synes du om bildet?

Hva synes du om slike innlegg?

#utveksling #frankrike




hundred days

o n e h u n d r e d

It´s been hundred days. Hundred days since I moved to France. Hundred days since I left my family, friends and home. Hundred days since I left everything that was known and threw myself into the unknown. Hundred days has never passed that fast, and at the same time that slowly. But I´ve had hundred fantastic days filled with experiences and memories. Hundred great days! 

 

What do you think of the picture?

How has your hundred last days been?




idag er en fin dag

"Dette er Eira. Eira er det vanligste same-etternavnet. Derfor skal Eira gifte seg med en same. Da heter hun Eira Eira." - Amalie Kollstrand

Idag er en fin dag. Jeg hadde historie-prøve, hvor jeg faktisk klarte å svare på alle spørsmål. Jeg hadde sorti, og fikk derfor lov til å gå ut av skolen. Jeg våknet til frost på bakken og norske knekkebrød til frokost. Jeg hadde tidlig dag, og sluttet derfor klokka tre. Bladene henger orange og røde på trærne. Jeg har sett blåfjell og spist sjokolade. Historielæreren skrøt av meg, høyt i timen. Solen har skint og himmelen har vært blå. Dagen har vært fin.

Hvordan har din dag vært?

Hva synes du om bildet?

#utveksling




himmelen, fargene og luften



går kveld gikk jeg meg en lang tur. Himmelen var så klar og fargene så vakre. Luften var kald og frisk, og jeg klarte for første gang på lenge å slappe ordentlig av. 

Hva synes du om bildene?




Les mer i arkivet » Mai 2015 » Februar 2015 » Januar 2015


Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her











hits