pellucid


Te-kvelder på rommet, en rute mørk sjokolade, et fint magasin eller et ekte smil 

Er det noe jeg virkelig har blitt flinkere til mens jeg har vært her i Frankrike, er å sette pris på de små tingene i hverdagen, legge merke til en fint smil eller en hyggelig kommentar, smake litt ekstra på den sjokoladen, sette litt ekstra pris på en fin samtale. Som kveldene hvor jeg og Amalie har drukket te på rommet og snakket om stort og smått, da Kristin en morgen kommenterte at jeg hadde sminket meg fint, eller da mitt nye, franske "tantebarn" gav meg kyss på kinnet, og sa Je t'aime, Hilde. Det er små ting som lett kan gå forbie en, som man ofte ikke ville lagt merke til, men som nå får meg til å smile i flere dager. Det er fint det, å kunne å sette pris på ting.

Instagram bilder. Følg meg gjerne på @hhaugh 




celebrations!

 Den siste måneden har vi hatt hele tre bursdager, og dette må selvfølgelig feirest! På søndag var det Malin sin tur til å bli 17, og vi bestemte oss for å overraske henne (obs, haha), med hjemmelagd tapas! Jeg og Amalie stod derfor på kjøkkenet hele lørdagen, og mekket tomatsaus, fetaost, kjøttboller, diverse ruller og minipizzaer, alt laget helt fra bunnen. I tillegg måtte vi jo oppfylle Malins eneste ønske; Oreokake! Det ble utrolig godt, om jeg kan få si det selv. Hilde og Amalie superkokkene!!

Superkokkene!

Etter 6 måneder med for det meste kantinemat, var det godt å lage et ordentlig stort, sunt og godt måltid. Mmm, det var så herlig!
 

Malin bursdagsbarnet, Eira, Amalie, meg

Dagen ble utrolig fin, med prating, mat, spill og latter. Jeg er virkelig dratt til Frankrike sammen med verdens fineste gjeng, som endelig var komplett igjen på mandag ♥ Vi er alle veldig ulike, men har det likevel så bra sammen. Det går ikke en dag uten at disse fantastiske jentene får meg til å le! Hvordan skal jeg klare meg uten dere til høsten?


Malin og Amalie ♥

Vi prøver virkelig å utnytte enhver anledning vi har til å gjøre noe spesielt, for å gjøre hver dag til en bra dag, for å skape fine minner og latter og glede. Det synes jeg vi får til, og det er utrolig hyggelig!




analogue

 

analogt. bare ordet forteller at dette er noe vakkert. noe skjørt. noe fint. noe å ta vare på. 

i paris i høstferien.

jeg brukte opp 3 engangskameraer.

det ga fine bilder som bærer med seg fine minner.




analogt er en fin ting.





fractious

Utenfor herjer stormen, vinden røsker i trærne og løse gjenstander banker i veggene på utsiden. Bladene fyker rundt i lufta, skyene beveger seg raskt over himmelen og egnet trommer i fast takt på ruten.

Jeg vet ikke helt hvor dagene blir av for tiden. De går liksom bare i ett, med de samme tingene, om igjen og om igjen. Derfor er det viktig å prøve å gjøre noe annerledes også, innimellom. I går ble det derfor taco-fredag hos Amalie, noe som vi planlegger å gjøre en fredag i måneden. Vi lagde taco på norsk vis, i tillegg til brownie, brioche, oreo og sjokolade. Det var en utrolig koselig kveld!

Idag har ikke vertsfamilien noen planer, noe som betyr at jeg kan forholde meg helt rolig og gjøre hva jeg vil. En sånn dag trenger jeg virkelig innimellom! Jeg er så utrolig sliten fortiden, uten at jeg vet hvorfor. Merker det veldig godt på humøret mitt, vi snakker humørsvningninger til tusen, som gjør at jeg blir veldig lett irritert, men også veldig lett glad. Prøver å ta meg sammen, eller å gå for meg selv innimellom. Det hjelper. Tror bare livet langt hjemmefra tar på, selv om jeg ikke tenker så mye på det til vanlig.

Hva synes du om bildet?

Hva gjør du i dag?




en veldig fin helg

Denne helgen har vært så fin!

Startet fredagskvelden med bingo, av alle ting! Følte meg som den gamle kjerringa der jeg satt med mine tre brett og prøvde å vinne, haha. De første to timene gikk greit, den første halvtimen var det faktisk ganske gøy. Tallene ble selvfølgelig ropt opp på fransk, og franske tall er virkelig ikke lett. Det var derfor veldig gøy når jeg enkelt klarte å gjennkjenne trente-trois og soixante-seize og quatre-vingt--dix-neuf. Husker jeg slet sånn med det på ungdomsskolen, men nå kommer det helt naturlig. Men da klokka nærmet seg 22.30, kjente jeg at det begynte å bli nok. To og en halv time med bingo holder i massevis for meg. Dessverre viste det seg at vi var langt fra ferdige. Klokken viste nemlig 01.00 da jeg endelig klatret inn i bilen for å dra hjem igjen. Det ble dermed fem lange timer med bingo, en fredags kveld/natt. Selv om det ble veldig sent, var det ganske gøy å være med likevel!

Lørdag formiddag kom to av barnebarna til mami og papi (vertsmor og vertsfar) på besøk. To søte jenter på fem og ni år, som virkelig gir meg et smil rundt munnen. Har allerede møtt dem to ganger før, og det blir bare hyggeligere og hyggeligere for hver gang. Jeg får tegninger, klemmer og bisous (kyss på kinnet) før jeg vet ordet av det, og det er utrolig koselig! Vi dro til en jordbrukskole, som hadde porte ouvert (åpent hus for folk som er interessert). Der kom også de to andre barnebarna, som også er rundt fire-fem år.  Vi møtte både kuer og hunder og ender og gjess og kyllinger, og det var selvfølgelig veldig gøy for de små. Etterpå dro vi hjem igjen, og lagde crêpes (pannekaker) og fruktsalat, som vi koste oss med resten av kvelden. I Frankrike har de nemlig en "dag" for det meste og 2. februar er dagen for å spise crêpes. Det var derfor obligatorisk å spise det denne helgen!

Søndag sov vi lenge, før jeg lagde havregrynspannekaker til frokost. Det ble overraskende godt mottatt! Selv syns jeg de ble utrolig gode, og ekstra gøy var det å lage dem på crêpes-maskinen (som et vaffeljern, uten "lokk", hvor man kan lage seks små pannenkaer). Senere dro eldste-jenta og jeg ut for å jogge, og for å ta en sykkeltur rundt i området. Jeg elsker virkelig å sykle, og det var så herlig å gjøre det igjen. Tror nok det nærmer seg et år siden sist! Vi syklet på humpete veier mellom store, flate åkrer, og dro til gårder for å se på kuer og kaniner. Utrolig koselig!

Har du hatt en fin helg?

Hva synes du om bildet? 

 




Franskmenn elsker Frankrike


Vertsfamilien min har fugler, og jeg synes de er så fine.

De fleste har nok hørt at franskmenn er utrolig stolte over landet sitt. Det har jeg erfart at stemmer veldig, veldig bra. En faktor som viser seg å være ekstremt viktig for dem, er språket. Fransk. På TV sender de sketcher om folk som prater feil, og det er visstnok utrolig morsomt. Den ene sketchen vi så, handlet om rappere som synger heelt feil når de står på scenen. En rapper hadde visstnok sunget animals og ikke animaux (flertalsformen for dyr). Det er visst en ekstremt alvorlig feilt, og det ble dermed samtaleemnet rundt middagsbordet den kvelden. En samtale som skiftet fra samstemt latter til irritasjon, og til og med frustrasjon over disse rapperne som ikke klarer å snakke riktig. Det faktum at de kanskje snakker feil for å få en flyt i teksten ble ikke riktignok ikke tatt i betraktning.

En annen ting er hvis de snakker feil, og legger merke til det selv. Da skal det selvfølgelig store beklagelser til, før de retter på seg selv og fortsetter samtalen. Dette gjaldt for eksempel da en av lærererne kom ut for å si cette aprés-midi (denne ettermiddagen), isteden for ce matin (denne morgenen). Istedenfor å bare fortsette å snakke (hvem bryr seg egentlig om det var morgene eller ettermiddagen?), måtte han beklage, dekke litt over denne fatale feilen han hadde gjort ved å le litt, før han rettet seg selv og kunne fortsette å snakke.

En annen dag kom jeg ut for å si den veldig alvorlige setningen "Elle s'en fous", istedenfor "Elle s'en fiche", om vår franske kontaktperson. De to setningene betyr forresten "Hun bryr seg ikke". Da fikk jeg en laang forklaring om at "Elle s'en fous" var familial, altså sånn man kan si blant venner og familie, men ikke blant folk man skal respektere. Hvis man snakker med noen man skal ha respekt for (lærere, voksne generelt), må man si "Elle s'en fiche". Mami og papi (vertsmor og vertsfar) ble uenige om hvorvidt jeg burde si det ene eller det andre. I og med at jeg var sammen med dem, kunne jeg snakke familial, men siden jeg snakket om en person jeg skal respektere burde jeg ha snakket på den ordentlige måten. Dette fortsatte de å snakke om og spøke med gjennom hele middagen. Jeg satt bare på sidelinjen og humrer over hvor viktig det var for dem. Det er faktisk utrolig morsomt!

Hva synes du om bildet? 

Har du noen liknende historier?




Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » Desember 2014


Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her











hits