Et rlig innlegg

"Trene rant, samtidig som jeg hrte vertsmor fortelle om meg til naboene p kjkkenet. Det var ikke positive ord." - Utdrag fra teksten.

Et rlig innlegg. Det er det jeg skal skrive. Jeg skal fortelle om de vanskelige sidene som har preget mine frste mneder alene i Frankrike. For det har vrt vanskelig, mye vanskeligere enn jeg har fremstilt, bde p bloggen og det jeg har fortalt til de hjemme i Norge. Det blir mye tekst, men skal prve bryte opp med litt bilder. Jeg har hatt godt av skrive ned p papir, og hper dere finner det interessent lese.


Jeg dro til Frankrike med en koffert og mange forventninger til hvordan ret skulle bli. En god del av disse forventingene innebar tanker om min nye, nummer-to-familie. Forventninger lyver nesten alltid. Det gjorde de denne gangen ogs.

P forkurset i Oslo husker jeg at jeg lurte p hva slags familie jeg kom til komme til. Alle de andre hadde ftt kontakt med sin familie, min forble et enkelt navn, et telefonnummer og en adresse. Jeg spkte med at jeg kom til komme til en familie som bestod av en enslig, eldre dame uten sans for teknologi og hennes tjue katter som fikk gjre hva de ville.

Men forventningene var noen andre. Jeg hpte p en heller stor familie, med unger, onkler, tanter, besteforeldre og venner som lp inn og ut av huset mens kjelene stod og putret p kjkenet. Jeg hpte p familie-middager hver helg, med fransk, hjemmelaget mat som spredde god lukt i hele huset. Jeg hpte p kjedelige utflukter til alle slott og kirker innen en tjue mils omkrets og lange bilturer for se alt som dette nye landet hadde by p. Jeg hpte p sprsml og svar, jeg hpte p utveksling av kulturer og interesse for denne merkelige, norske skapningen som plutselig skulle flytte inn i huset.

To dager fr avreise, fikk jeg en mail. Heldigvis. Jeg fikk vite at det var en dame, hennes nitten r gamle snn, en hund og fire katter. De bodde i et lite hus, men med en stor hage, kun fem minutter fra skolen. Jeg visste mer, og kunne endelig slappe av!

Jeg ankom vertsfamilien sent, etter over et halvt dgn med reising, og hadde (naturligvis) en ganske merkelig frste kveld. Jeg hadde store problemer med bde forst og uttrykke meg, dessuten var jeg lettere skremt av plutselig bli hevet inn i dette nye livet. To sprsml surret rundt i hodet mitt. Nr kan jeg ringe mamma og pappa? ogHva i huleste gjr jeg her?

De neste helgene tilbrakte jeg hos vertsfamilien. Uten bli ordentlig kjent med dem.Vi hadde et par familielunsjer, jeg fikk jogge et par ganger, vi dro p et loppemarked og dro en dag til sjen. Det var det jeg gjorde i lpet av tte-ni helger. Vertsmor jobbet mye, og snnen sov. Ved "midi" stod han opp og laget lunsj til meg og han, fr han gikk tilbake til rommet og spilte dataspill eller sov videre. Det ble til at jeg gjorde det samme, og tilbrakte derfor mange timer p et 9 kvadratmeter stort rom. Jeg hadde i begynnelsen ikke lov til g ut alene, men klarte etterhvert forandre denne regelen.

September ble til oktober, og hsten begynte komme. Regnet hamret ned, vinden blste, og jeg hadde ikke energi til g ut i det miserable vret. Flere timer ble dermed tilbrakt p rommet og energinivet falt betraktelig. Det samme gjorde humret. Motivasjonen. Hjemlengselen steg og jeg hadde aller mest lyst til sitte p et fly hjem til Norge.Interessen de liksom hadde for meg virket dessuten liten. Jeg flte meg ikke ordentlig velkommen i denne familien. Mor og snn diskuterte, kranglet. Jeg fikk til stadighet beskjed om at "n kan du f lov til g p rommet, du har behov for 'lade opp' ". Og jeg, jeg gjorde det. Enda flere timer ble tilbrakt p rommet.

Da en misforstelse endte opp i en krangel og senere en telefon til skolen, bikket glasset over for meg. Trene rant, samtidig som jeg hrte vertsmor fortelle om meg til naboene p kjkkenet. Det var ikke positive ord. Jeg tok kontakt med organisasjonen i Norge, som raskt tok videre kontakt med skolen. Samme dag dro jeg til Paris og hadde noen dager fri fra alt. Da jeg kom tilbake fra Paris, p kvelden, var jeg blitt lovt at jeg skulle bli hentet av vertsfamilien. Etter ti minutter alene i mrket p en tom busstasjonen bestemte jeg meg for g selv. Jeg drasset med meg en stappfull koffert i oppoverbakke i tjue minutter, mens trene presset p og sinnet vellet opp i meg. Da jeg kom til vertsfamilien satt vertsbror og spilte dataspill. Versmor kom hjem en halvtime senere, og ga meg tilsnakk for at jeg vekket henne nr jeg stod opp om natten. Da hadde jeg ikke sovet hos vertsfamilien p to uker.

Noen dager senere hadde jeg et tre kvarters mte med min franske kontaktperson. Igjen trillet trene, mens jeg s godt som mulig, p fransk, prvde forklare. Jeg forklarte hvordan det var hos vertsfamilien, hvordan jeg hadde det, hva jeg gjorde (eller hva jeg ikke gjorde) og hvordan jeg ikke trivdes. Jeg forklarte at familien var veldig hyggelig, men at jeg ikke flte meg velkommen og at jeg kjedet meg. At de ikke hadde interesse for meg. At jeg ikke var kommet til Frankrike for sitte p et rom. At jeg innerst inne var redd for familien, at jeg hver helg var redd for hvordan de kom til vre, hvordan de kom til reagere p det jeg sa og gjorde, om de ville vre i godt humr eller sinte. Til slutt sa jeg ordene.

"Jeg vil bytte vertsfamilie."

Jeg skal love deg, det var ikke lett. Selv om jeg ikke trivdes, var familien hyggelig, og de hadde tross alt tatt meg inn.

Skolen prvde finne vertsfamilie, men ingen meldte seg. Det endte med at skolen ringte til vertsfamilien, for fortelle at jeg kjedet meg og at de mtte begynne gjre ting sammen med meg. Helgen ble bra, og jeg gjorde nesten mer i lpet av de tre dagene enn jeg hadde gjort til sammen hele hsten. Senere snakket vertsmor med meg om samtalen hun hadde hatt med skolen, og nevnte at det muligens var det beste for meg bytte vertsfamilie. Jeg bet meg i leppa, visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Skulle jeg si at jeg allerede hadde snakket med skolen om det, at jeg allerede hadde prvd? Skulle jeg bli glad fordi vi da var p samme blgelengde, at vi hadde samme nsket? Eller skulle jeg bli trist, fordi hun "skjult" prvde f meg ut?

Det ble med den ene helgen. De neste helgene tilbrakte jeg mye tid sammen med de andre norske og hos en fransk venninne, og jeg hadde det egentlig ganske fint. Men jeg var ikke med vertsfamilien, slik som var meningen. Jeg fikk ikke sett Frankrike og jeg fikk ikke utviklet fransken min. Kall meg gjerne kravstor, jeg vet ikke jeg. Men nsket om bytte versfamilie l fortsatt sterkt hos meg.

Problemet var bare det at vertsfamilien hadde funnet p ting sammen med meg, noe skolen tok som et tegn p at "alt gikk bra". Jeg hadde ikke lenger grunnlag for bytte vertsfamilie. Men dagene p skolen og internatet ble mer verdsatt enn helgene, dagene hos vertsfamilien ble brukt til hjemlengsel, nedtelling til ny skoleuke og et stadig synkende energiniv. Karakterene var drligere enn p begynnelsen av ret, arbeidslysten forsvunnet, skuldrene var hye og smilet var pklistret. Jeg kjente p meg at her kan jeg ikke vre et helt r.

Jeg valgte snakke med en av de ansatte p internatet. Hun mente helt klart at jeg ikke skulle bli hos vertsfamilien, og at noe mtte bli gjort. Hun sa ogs noe som virkelig gav meg hp; "Du skal, uansett hva, ikke tilbake til vertsfamilien etter jul. Hvis skolen ikke ordner noe, skal jeg ta meg av det". Og her kommer den gode nyheten; hun tok seg av det. Da skolen ikke fant andre alternativer, meldte hun seg som ny vertsfamilie. Jeg begynner derfor med en ny start p nyret, og flytter inn hos henne hver helg fremover!


Hadde jeg vrt alene om dette, er det dessverre stor sjanse for at jeg hadde vrt tilbake i Norge.Vil bare si at jeg er utrolig takknemlig for at jeg hele tiden hadde de voksne p skolen, den norske organisasjonen, familie, andre vertsfamilier og selvflgelig mine fine nordmenn p min side♥

Del gjerne innlegget, det hadde jeg satt veldig pris p♥




to think

God jul, alle sammen!

Hper dere hadde en fin kveld i gr. Det hadde ihvertfall jeg! Vi samlet store deler av familien men finstasen p, spiste pinnekjtt til vi nesten sprakk, ga gaver og fikk gaver. Utrolig koselig, slik julaften skal vre!Idag vknet jeg til lukten av nybakt brd, julesokk og fyr i peisen, hele ettermiddagen har huset igjen vrt fylt av familie. Vi har invitert alle til julebrunch, og har igjen spist oss all for mette. Og fortsatt str sikkert halvparten av all maten igjen. Vi sulter ihvertfall ikke!



Tok dette bildet igr, da vi var og beskte graven. Det er en annen, tristere side av julen. Det tenke p de som vi gjerne skulle hatt der sammen med oss.

Hva synes du om bildet?

Hadde du en fin julefeiring




the day before christmas


The magic starts tomorrow

Idag er det lille julaften. I morgen er det julaften. Jeg har dratt til Bergen, hvor jeg skal tilbringe julen. Det skal bli utrolig herlig mte igjen familien; bestefar, onkler, tanter og sskenbarn, spise fantastisk, norsk julemat og kose meg!

Hva synes du om bildet?

Gleder du deg jul?




home to Norway

I gr dro jeg hjem fra Frankrike til Norge. Ble en lang reise, seksten lange timer fra Fontenay til Hundvg. Men guu s herlig komme hjem. Var herlig lande i Oslo, og vre i Norge for frste gang p fire mneder. Ble itillegg mtt av Ssteren og shild p flyplassen, og det var s hyggelig! Satt p kaf med Malin en stund, fr hun dro til Trondheim, og jeg tok flyet videre hjem til Stavanger. Der ble jeg mtt av mamma og pappa, og seks herlige jenter, med norske flagg og gode klemmer. Det var s koselig!

Legger med verdens fineste julesang, som dere kan hre p hvis dere vil!

Ste Kristin♥

Finee♥

Hilde, Anne, Anne, Malin, Meg, Marie og Kristin

Herlige bli nsket velkommen av disse!♥

N er jeg hjemme, og alt er egentlig som det var da jeg dro. Riktignok litt kaldere, men resten er som fr. Merkelig, egentlig. Hadde forventet store forandringer, haha. Idag har jeg handlet litt julegaver (til meg selv), klipt meg og vrt p kaf med Marie. Hret ble veldig kort, men det var utrolig herlig og bli "kvitt" litt.

Hva synes du om bildene?

Har du hatt en fin opplevelse?

#utveksling #frankrike #jul




she closed her eyes


She closed her eyes. Thought about before. And after. She wondered, "What was it like, the after?".

N gjenstr bare en matteinnlevering, en norsk/fransk fremfring, en SVT-lekse, en matteprve, en physique-prve, en fransk-lekse, en engelsk-vurdering, en sprreunderskelse i SES og fire skoledager, fr jeg sitter p flyet hjem til Norge. Krysser fingre og tr for at jeg overlever!

Hva synes du om bildet?

Har du mye gjre fr jul?

#utveksling #frankrike




Through my phone



N er det leeenge siden jeg har hatt en oppdatering fra instagram, kjenner jeg. Legger visst ikke ut s mye bilder der lenger, men prver oppdatere noen ganger i uken. Her er uansett litt bilder fra de seneste ukene her i Frankrike!

1/ Synes hvite kuer er s ste, haha 2/ Varm sjokolade 3/ Det er blitt litt julestemning i Fontenay 4/ Bladene her er s utrolig fine (og store) 5/Solnedgangen i skolegrden er faktisk utrolig fin, og heldige som vi har vrt, har vi ikke hatt regn siden hstferien! 6/ Amalie og jeg gikk en n og en halv mil lang tur, og fant denne fine allen♥ 7/ Varm sjokolade p en gatekaf i Paris 8/ Nr franskmenn ikke har gymsko, bruker de boots og vans. Gym i Frankrike, alts 9/ Internatrommet har ftt julestemning med bilder, lyslenke og verdens fineste adventskalender!♥

Hva synes du om bildene?

Hva heter du p instagram?

Flg meg p instagram, hhaugh

#utveksling #frankrike #instagram




Direkte

Direct

Denne uka har jeg klart f en eller annen form for allergisk reaksjon, og har gtt rundt med et rdprikkete ansikt i tre dager. Jeg lover deg at man ikke fler seg srlig hy p pra, da! De andre norske har likevel vrt ste og fortalt meg at "Neida, det er myye bedre idag. Vi ser det nesten ikke!". Jeg vet at de lyver, men tanken er god, og det har ftt meg til fle meg bedre. Men, n skal du f vite en fakta om franskmenn. De er ikke snn. Jeg aaaner ikke hvor mange som har spurt meg Hva er det?, Hva har skjedd?, Gjr det vondt?, Klr det?, Har du vrt p l'infermerie (helsesster)?, Er det noe du har spist?, Har du ftt det fr?, Er det bare i ansiktet eller p hele kroppen?. De har dessuten vrt veldig flinke til fortelle meg at Idag ser du mye vrre ut. Du er helt rd i tillegg! og Ja, det har visst kommet mer i lpet av natta.

Det jeg vil frem til, er at franskmenn er utrolig direkte. De er riktignok livredde for snakke med deg, sier unnskyld og beklager og vr s snill og takk for den minste ting, men enkelte ganger viser de en helt ny side. Av og til sier de bare akkurat det de tenker og mener, noe som jegtil tider finner frustrerende, men ogs til tider meget morsomt. Som da ei jente gikk forbi Eira i gangen, og sa "Vet du hva? Jeg har ftttante rd p besk!". Riktignok p fransk, men du skjnner. Eller nr min franske venninne annenhver morgen forteller meg at "Du ser veeldig trtt ut idag. Har du sovet drlig i natt?".Nei, jeg har ikke sovet drlig i natt. Men for guds skyld, klokken er ti p tte, hva kan man forvente?

Men franskmenn er hyggelige, skal ikke klage. Og hvis man ser p det med et pent blikk, kan man i det minste f seg en god latter!

Hva synes du om bildet?

Hva synes du om slike innlegg?

#utveksling #frankrike




hundred days

o n e h u n d r e d

Its been hundred days. Hundred days since I moved to France. Hundred days since I left my family, friends and home. Hundred days since I left everything that was known and threw myself into the unknown. Hundred days has never passed that fast, and at the same time that slowly. But Ive had hundred fantastic days filled with experiences and memories. Hundred great days!

What do you think of the picture?

How has your hundred last days been?




idag er en fin dag

"Dette er Eira. Eira er det vanligste same-etternavnet. Derfor skal Eira gifte seg med en same. Da heter hun Eira Eira." - Amalie Kollstrand

Idag er en fin dag. Jeg hadde historie-prve, hvor jeg faktisk klarte svare p alle sprsml. Jeg hadde sorti, og fikk derfor lov til g ut av skolen. Jeg vknet til frost p bakken og norske knekkebrd til frokost. Jeg hadde tidlig dag, og sluttet derfor klokka tre. Bladene henger orange og rde p trrne. Jeg har sett blfjell og spist sjokolade. Historielreren skrt av meg, hyt i timen. Solen har skint og himmelen har vrt bl. Dagen har vrt fin.

Hvordan har din dag vrt?

Hva synes du om bildet?

#utveksling




den fineste mneden



wonder

N er vi godt inne i den mneden jeg gjerne kaller den fineste i ret. I r er denne mneden ihvertfall helt spesiell for meg. Aldri fr har jeg telt ned dager fr 1. desember som jeg gjorde i r, jullista l klar p spotify, en superfin julekalender var ankommet med posten og lyslenken bare ventet p bli hengt opp. Nr mneden n er her, representerer den p mange mter mitt strste julenske i r; dra hjem. Hjem til mamma, pappa, storesster, familien, venner, sn og jul. I dag gjenstr det bare tretten dager. Tretten dager som kommer til rase av grde, det er jeg sikker p. Tretten dager til jeg er hjemme!

Men begynnelsen av desember og dagene fr har p mange mter ogs vrt vanskelige. Tanken om alle tradisjonene, frjulestemning, snen og inntrykkene som jeg gr glipp av i r, har virkelig plaget meg. Men mest av alt har savnet etter alle der hjemme vrt stort. Jeg vet ikke hvordan det kan forklares, men savnet kommer p en mte mye sterkere nr det er s nrme, men likevel ikke helt der.

Hvordan har din desember vrt til n?

Hva synes du om bildet?

#utveksling




Les mer i arkivet Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014


Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her











hits